Milleshaug gård

Et hjem for kommende generasjoner

"Gården har stått øde siden 1980-tallet – nå vekkes historien til live igjen."

Første kilde1603
Våningshusca. 1900
Øde siden1980-tallet

Velkommen til Milleshaug

Et sted med dype røtter

Milleshaug gård har vært i samme slekt siden 1764, og bærer med seg både lokal historie og personlige fortellinger som strekker seg over generasjoner.

Dette er et sted med stor betydning – for familien, for lokalmiljøet og for historien som fortsatt lever i landskapet rundt gården.

Vi gir gården nytt liv

I dag arbeider vi for å gi Milleshaug nytt liv – ikke bare som et kulturminne, men som et hjem der familien igjen kan bo og hvor nye generasjoner kan vokse opp.

Målet er enkelt, men stort:
Det skal igjen bli lys i huset på Milleshaug.

Vi ønsker at gården skal være et levende sted for hverdagsliv, samvær og nye minner.

Et langsiktig og respektfullt arbeid

Etter flere tiår uten fast bosetting har bygningene forfalt betydelig. Arbeidet som pågår nå er:

  • 🔧 langsiktig
  • 🤲 gjort med respekt for gårdens historie og særpreg
  • 🧱 utført med tanke på framtidig familieliv

Mer enn restaurering

Å sette i stand Milleshaug handler om mer enn å reparere bygninger.
Det handler om:

  • 📜 å ta ansvar for det som er overlevert,
  • 🏞️ å bevare et unikt kulturmiljø, og
  • 👨‍👩‍👧 å gi noe videre – et hjem for kommende generasjoner.

Historie

Milleshaug er en tidligere husmannsplass og senere selvstendig gård i Fana bydel, sør i Bergen kommune. Gården ligger vakkert til på Dyngelandsåsen, rundt 100 meter over havet, med utsyn mot Myrdalsvatnet og det omkringliggende jordbrukslandskapet.

Gården har svært gamle røtter. Øvre og Nedre Dyngeland var opprinnelig én gård sammen med Milleshaug, og hele området ble trolig ryddet før vikingtiden, sannsynligvis i folkevandringstiden (ca. 400–570 e.Kr.). Dette gjør Milleshaug til en av de eldste kjente bosetningene i Fana.

I løpet av høymiddelalderen (ca. 1050–1350) ble Milleshaug trolig skilt ut som egen gård. Den ble i perioder omtalt som Øyjordet, et navn som vitner om at gården lå øde over lengre tidsrom. Etter å ha stått uten fast bosetting siden 1980-tallet, arbeider vi nå med å sette gården i stand og gi den nytt liv.

Restaureringsarbeidet tar utgangspunkt i denne lange historien, og i ønsket om at Milleshaug igjen skal være et levende sted – og et hjem for kommende generasjoner.

Tidslinje

Ca. 400–570 e.Kr.

Folkevandringstiden – første bosetning

Milleshaug-området ble trolig ryddet og tatt i bruk før vikingtiden, sannsynligvis i folkevandringstiden. Dette gjør det til en av de eldste kjente bosetningene i Fana.

Ca. 1050–1350

Høymiddelalderen – egen gård

I løpet av høymiddelalderen ble Milleshaug trolig skilt ut som egen gård fra Dyngeland-komplekset.

Før 1600

Øyjordet – perioden da gården lå øde

Gården ble trolig lagt øde i senmiddelalderen og ble brukt som utmark av beboere på Dyngeland. Navnet "Øyjordet" viser til denne perioden.

Ca. 1600

Gården ryddes på nytt

Milleshaug ble tatt i bruk igjen rundt år 1600 og ryddet som gårdsbruk under Dyngeland.

1603

Første skriftlige kilder

Gården nevnes første gang i skriftlige kilder, da kalt "Aasen". Senere varianter inkluderer Meldehough (1608), Melleshoug (1611) og Mildeshaug (1614).

1723

Brann og nytt hus

Det opprinnelige tunet på Tuftene brant ned og lå om lag 100 meter sørøst for våningshuset som står der i dag. Etter brannen ble et nytt hus oppført nord for våningshuset. Deler av det opprinnelige fundamentet samt jordkjelleren er fortsatt bevart.

1764

Nils Larsen N. Totland

Nils Larsen N. Totland (1733–1801) kjøper gården for 110 riksdaler av sin svoger Mons Larsen. Dette markerer starten på familiens eierskap som varer til i dag.

1795

Nils Nilsen (I)

Nils Nilsen (1761–1844) får skjøte av faren og overtar gården.

1832

Nils Nilsen (II)

Nils Nilsen (1804–1892) får skjøte av faren og fortsetter driften.

1869

Jakob Nilsen Milleshaug

Jakob Nilsen Milleshaug (1839–1925) får skjøte av faren for 500 speciedaler.

1877

Jordskifte

Milleshaug får eget bruksnummer og blir tildelt den sørvestlige delen av felles utmark ved jordskiftet.

Ca. 1900

Nytt våningshus

Det våningshuset som står i dag blir bygget, og erstatter huset fra 1723 som sto nord for dagens plassering.

1923

Nils Milleshaug

Nils Milleshaug (1893–1962) får skjøte av faren Jakob. Han forblir ugift og driver gården sammen med søstrene Marta og Berta til sin død.

1962–1968

Marta og Berta Milleshaug

Søstrene Marta (1895–1990) og Berta (1897–1988) overtok gården etter broren. Begge var ugift og drev gården til 1968.

1985

Gården fraflyttet

Gården blir fraflyttet, men tun og våningshus forblir intakte.

1990

Torhild Sandven og Ingeborg Sandven Hindal

Overtok gården når Marta døde i 1990.

2025

Gården gjenoppstår

Kristian Sandven, som representerer 7. generasjon i familiens eierskap, starter arbeidet med å gi Milleshaug nytt liv som et hjem der familien igjen kan bo. Målet er at det igjen skal bli lys i huset på Milleshaug, og at gården skal være et levende sted for hverdagsliv, samvær og nye minner – et hjem for kommende generasjoner.

Eierliste – en gård i familiens eie siden 1764

Gården har vært i uavbrutt slektseie siden Nils Larsen N. Totland kjøpte den i 1764. Her er den komplette eierlisten:

  1. Nils Larsen N. Totland (1733–1801) – Kjøpte gården for 110 riksdaler i 1764
  2. Nils Nilsen (I) (1761–1844) – Fikk skjøte av faren i 1795
  3. Nils Nilsen (II) (1804–1892) – Fikk skjøte av faren i 1832
  4. Jakob Nilsen Milleshaug (1839–1925) – Fikk skjøte av faren i 1869 for 500 speciedaler
  5. Nils Milleshaug (1893–1962) – Fikk skjøte av faren i 1923. Ugift
  6. Marta og Berta Milleshaug (1895–1990 og 1897–1988) – Overtok etter broren i 1962. Begge ugift
  7. Torhild Sandven og Ingeborg Sandven Hindal – Overtok gården når Marta døde i 1990
  8. Kristian Sandven (noverande eigar) – Representerer 7. generasjon familieeige

Gjennom over 260 år har garden vore ein viktig del av familien si historie og lokalsamfunnet i Fana. Den samanhengande familielinja frå 1764 til i dag gjer Milleshaug til eit sjeldant døme på langvarig familieeigarskap i norsk gardshistorie.

Prosjektet

Etter 40 år i dvale skal Milleshaug gård vekkes til live igjen. Målet er å bevare gårdens kulturhistoriske verdi samtidig som vi gjør den tilgjengelig for nye generasjoner.

🏡 Bevaringsverdi

Gården representerer et unikt kulturmiljø med synlige spor etter historisk jordbruk og bosetting. Våningshus, steingjerder og tunstruktur er intakte og vil bli bevart for fremtiden.

🔨 Istandsetting

Vi arbeider med istandsetting av våningshus, uthus og driftsbygninger. Tiltaket vil baseres på tradisjonell byggeskikk og utføres med nødvendig håndverksfaglig kompetanse.

🌾 Fremtidsplaner

Milleshaug skal være et levende kulturminne der historie møter samtid, med respekt for stedets egenart og kontinuitet.

🤝 Samarbeid

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med relevante myndigheter og fagfolk innen kulturminnevern.

Drift og areal

Milleshaug hadde ca. 80 mål innmark og hadde 830 mål delt utmark. Ved jordskifte i 1877 fikk Milleshaug tildelt den sørvestlige delen av utmarken mellom Engeset og Øvre Dyngeland.

I driftstiden ble det holdt hest, kyr, sau og gris. Gården hadde også utmarksbeite og tilgang til skog.

Galleri

Bilder fra gårdens historie – fra tidlig 1900-tall til i dag.

Kontakt

Ta kontakt

Er du interessert i å høre mer om Milleshaug gård, prosjektet vårt, eller ønsker å bidra? Vi setter pris på all kontakt og engasjement.

Beliggenhet

Milleshaug gård
Dyngelandsåsen
Fana, Bergen kommune

Gården ligger vakkert til rundt 100 meter over havet, med utsyn mot Myrdalsvatnet og omkringliggende jordbrukslandskap.