Milleshaug gård
En gård gjenoppstår
"Gården har stått øde siden 1987 – nå vekkes historien til live igjen."
Velkommen til Milleshaug
En tidligere husmannsplass og senere selvstendig gård i Fana bydel, sør i Bergen kommune. Gården ligger vakkert til på Dyngelandsåsen, rundt 100 meter over havet, med utsyn mot Myrdalsvatnet og omkringliggende jordbrukslandskap.
Milleshaug har svært gamle røtter. Øvre og Nedre Dyngeland var opprinnelig én gård sammen med Milleshaug, og hele området var trolig ryddet før vikingtiden, helst i folkevandringstiden (ca. 400–570 e.Kr.). Dette gjør Milleshaug til en av de eldste kjente bosetningene i Fana.
Senere, i løpet av høymiddelalderen (ca. 1050–1350), ble Milleshaug trolig skilt ut som egen gård. Gården ble tidvis kalt Øyjordet, et navn som viser til at den lå øde i perioder. Etter å ha stått øde siden 1987, arbeider vi nå med å sette gården i stand og gjøre den tilgjengelig som formidlingsarena og levende gårdsbruk.
Historie
Folkevandringstiden – første bosetning
Milleshaug-området ble trolig ryddet og tatt i bruk før vikingtiden, sannsynligvis i folkevandringstiden. Dette gjør det til en av de eldste kjente bosetningene i Fana.
Høymiddelalderen – egen gård
I løpet av høymiddelalderen ble Milleshaug trolig skilt ut som egen gård fra Dyngeland-komplekset.
Øyjordet – perioden da gården lå øde
Gården ble trolig lagt øde i senmiddelalderen og ble brukt som utmark av beboere på Dyngeland. Navnet "Øyjordet" viser til denne perioden.
Gården ryddes på nytt
Milleshaug ble tatt i bruk igjen rundt år 1600 og ryddet som gårdsbruk under Dyngeland.
Første skriftlige kilder
Gården nevnes første gang i skriftlige kilder, da kalt "Aasen". Senere varianter inkluderer Meldehough (1608), Melleshoug (1611) og Mildeshaug (1614).
Nils Larsen N. Totland
Nils Larsen N. Totland (1733–1801) kjøper gården for 110 riksdaler av sin svoger Mons Larsen. Dette markerer starten på familiens eierskap som varer til i dag.
Nils Nilsen (I)
Nils Nilsen (1761–1844) får skjøte av faren og overtar gården.
Nils Nilsen (II)
Nils Nilsen (1804–1892) får skjøte av faren og fortsetter driften.
Brann
Det opprinnelige våningshuset brenner ned.
Jakob Nilsen Milleshaug
Jakob Nilsen Milleshaug (1839–1925) får skjøte av faren for 500 speciedaler.
Jordskifte
Milleshaug får eget bruksnummer og blir tildelt 830 mål ved jordskiftet.
Nytt våningshus
Det våningshuset som står i dag blir bygget, og erstatter det som brant i 1856.
Nils Milleshaug
Nils Milleshaug (1893–1962) får skjøte av faren Jakob. Han forblir ugift og driver gården til sin død.
Marta og Berta Milleshaug
Søstrene Marta (1895–1990) og Berta (1897–1988) overtok gården etter broren. Begge var ugift og drev gården til den ble fraflyttet.
Gården fraflyttet
Gården blir fraflyttet, men tun og våningshus forblir intakte.
Torhild Sandven og Ingeborg Sandven Hindal
Overtok gården når Marta døde i 1990.
Gården gjenoppstår
Kristian Sandven, som representerer 7. generasjon i familiens eierskap, starter arbeidet med istandsetting og revitalisering. Målet er å bevare kulturmiljøet og gjøre gården tilgjengelig for formidling.
Eierliste – en gård i familiens eie siden 1764
Gården har vært i uavbrutt slektseie siden Nils Larsen N. Totland kjøpte den i 1764. Her er den komplette eierlisten:
- Nils Larsen N. Totland (1733–1801) – Kjøpte gården for 110 riksdaler i 1764
- Nils Nilsen (I) (1761–1844) – Fikk skjøte av faren i 1795
- Nils Nilsen (II) (1804–1892) – Fikk skjøte av faren i 1832
- Jakob Nilsen Milleshaug (1839–1925) – Fikk skjøte av faren i 1869 for 500 speciedaler
- Nils Milleshaug (1893–1962) – Fikk skjøte av faren i 1923. Ugift
- Marta og Berta Milleshaug (1895–1990 og 1897–1988) – Overtok etter broren i 1962. Begge ugift
- Torhild Sandven og Ingeborg Sandven Hindal – Overtok gården når Marta døde i 1990
- Kristian Sandven (dagens eier) – Representerer 7. generasjon i familiens eierskap
Gjennom over 260 år har gården vært en viktig del av familiens historie og lokalsamfunnet i Fana. Den kontinuerlige slektslinjen fra 1764 til i dag gjør Milleshaug til et sjeldent eksempel på langvarig familieeierskap i norsk gårdshistorie.
Prosjektet
Etter 40 år i dvale skal Milleshaug gård vekkes til live igjen. Målet er å bevare gårdens kulturhistoriske verdi samtidig som vi gjør den tilgjengelig for nye generasjoner.
🏡 Bevaringsverdi
Gården representerer et unikt kulturmiljø med synlige spor etter historisk jordbruk og bosetting. Våningshus, steingjerder og tunstruktur er intakte og vil bli bevart for fremtiden.
🔨 Istandsetting
Vi arbeider med istandsetting av våningshus og driftsbygninger. Arbeidet følger verneplaner og utføres i samarbeid med byantikvaren og lokale håndverkere med kompetanse på tradisjonell byggeskikk.
🌾 Fremtidsplaner
Milleshaug skal bli en levende formidlingsarena hvor historie møter samtid. Planen er å drive gården som et kulturminne i aktiv bruk, tilgjengelig for besøk, undervisning og lokalhistorisk formidling.
🤝 Samarbeid
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med relevante myndigheter, lokalhistorielag og fagfolk innen kulturminnevern. Vi ønsker også innspill og engasjement fra lokalbefolkningen.
Drift og areal
Milleshaug hadde ca. 80 mål innmark og hadde 830 mål delt utmark. Ved jordskifte i 1877 fikk Milleshaug tildelt den sørvestlige delen av utmarken mellom Engeset og Øvre Dyngeland.
I driftstiden ble det holdt hest, kyr, sau og gris. Gården hadde også utmarksbeite og tilgang til skog.
Galleri
Bilder fra gårdens historie – fra tidlig 1900-tall til i dag.
Kontakt
Ta kontakt
Er du interessert i å høre mer om Milleshaug gård, prosjektet vårt, eller ønsker å bidra? Vi setter pris på all kontakt og engasjement.
Informasjon om kontaktdetaljer kommer snart.
Beliggenhet
Milleshaug gård
Dyngelandsåsen
Fana, Bergen kommune
Gården ligger vakkert til rundt 100 meter over havet, med utsyn mot Myrdalsvatnet og omkringliggende jordbrukslandskap.